Historien om Lani Sarem og hennes håndbok for dødelige er høyeste hvite rettigheter

Bygg inn fra Getty Images

Nå har du sannsynligvis hørt om den korte, men kraftige skandalen som rammet YA-opplyste verden forrige uke. Den populære boka Haten du gir ble slått fra sitt lenge holdte # 1 sted på New York Times Bestselgerliste av en ukjent nykommer, Håndbok for dødelige. Boken ble skrevet av en førstegangsforfatter ved navn Lani Sarem, og var den første romanen som ble gitt ut av den splitter nye publiseringsarmen på GeekNation-nettstedet. Dens umiddelbare plassering på toppen av listen var mistenkelig.

filmen spoiler gaven

Dette ble først påpekt av YA-forfatter og utgiver Phil Stamper. Hans undersøkelser ble grundig dokumentert av Pajibas Kayleigh Donaldson, og jeg anbefaler på det sterkeste at du leser henne gjennomgående fordi hele historien er en bisarr og fascinerende lesning.

Stamper og Jeremy West, leder av OnBroadwayish, mottok begge DM-er fra bokhandlere med henvisning til samtaler de mottok fra noen som spurte om butikkene deres var rapporterer steder, og deretter plasserer bulkbestillinger, og bryr seg ikke når ordrene deres blir oppfylt. Det er ikke uhørt for utgivere å manipulere tallene sine på denne måten, men som Donaldson bemerker, plasserer vanligvis en stjerne ved siden av tittelen for å indikere så mye.

Også veldig uvanlig: IMDB har en tilpasning av boka oppført som i utvikling. Og på nettstedets mobilapp (jeg aner ikke hvorfor det ikke er noen rollebesetning oppført på nettleseren på skrivebordet), er forfatteren selv knyttet til å spille hovedrollen. Så fra utseendet på det, prøvde ikke bare Sarem å kjøpe seg inn i en karriere som en bestselgende forfatter, men som stjernen i en YA-seriefilm.

Bare timer etter Stampers første tweet, en revidert listen ble utgitt, fjernet Håndbok for dødelige helt og plassering Haten du gir tilbake på # 1.

sarem har innrømmet at hun ikke spilte etter de vanlige YA-reglene, men insisterer på at boka hennes fortjente å være på listen. Fortellingen hun velger å gå med her er at en underdog blir utsatt for en isolert, snobbete YA-verden.

Og det er sant at YA opplyst verden -som forlagsverden generelt - har historisk sett et mangfoldsproblem - et problem som bare blir sterkere når vi ser på hvilke bøker som når øynene til Hollywood-studioene. Store penger går inn resirkulering av de samme historiene og de samme stemmene. Sarem prøver å male seg selv som en fortjent outsider som klarte å finne en vei inn i denne sammensveisede verden av YA kule barn, til tross for den urettferdige skjevheten som styrer bransjen.

Problemet her er at boka Håndbok for dødelige den presise boken som bryter formen Sarem hevder holder henne tilbake - men denne gjør det basert på dens faktiske fortjeneste. Angie Thomas ’ Haten du gir blir båret ut av Black Lives Matter-bevegelsen, og forteller historien om en ung svart jente som strever med problemer med politivold. Dette er den eksakte stemmen som er spennende å se omfavnet av det stort sett isolerte, altfor hvite YA-publiseringssamfunnet. Boken får også en høyprofilert filmatisering med en utrolig rollebesetning som hittil inkluderer Issa Rae, Regina Hall og Common.

For noen som Sarem å prøve å kjøpe seg inn i den posisjonen er ille nok, men å gjøre det på bekostning av en bok som faktisk representerer den utenforstående suksesshistorien, som hun prøver å passe inn i, er et forferdelig blikk.

Åh, og hvis du lurer på om Sarems arbeid faktisk fortjener det første stedet, til tross for metodene som landet det der, HuffPost har gitt et utdrag. Slik beskriver fortelleren seg selv:

Jeg er slank, men jeg tror ikke de fleste vil si mager. Ikke 'hot-girl skinny', i det minste. Jeg har lange bein som er tonet, men jeg synes lårene mine er for store og jeg har ikke lårgapet. Armene mine er litt slappe, og mens jeg har en timeglassfigur, har jeg alltid følt rumpa mi er litt for stor og ansiktet mitt er litt for rundt.

Hvis du skal prøve å stjele søkelyset fra en svart kvinne som forteller en sårt tiltrengt og vakkert skrevet historie om politisk vold og systemisk raseundertrykkelse, er det for mye å be om at skrivingen ikke får leserne til å klø øyenkulene ut ?

ETA: Dette blir bare bedre. Selv omslagsbildet er en uoriginal rip-off.

(utvalgt bilde: GeekNation Press )