Hør den lyden i det fjerne? Det er en hel haug med studenter som klager og tenner tennene, for ifølge en akademiker fra University of Manchester kan en av de viktigste åpningslinjene i litteraturhistorien være mindre interessant enn vi alle trodde. Ja, dette kommer til å ødelegge mange avsluttende teser.
Siden den først ble oversatt og utgitt av den skandinaviske språkforskeren Grímur Jónsson Thorkelin i 1815, har de fleste nye oversettelser av teksten tolket det aller første ordet i den klassiske gamle teksten, hwæt (høres ut som katt), som et slags interjeksjon eller avbrudd - snill som å rope hei! hos noen for å få oppmerksomheten deres. Som et resultat blir det omgjort til Lytt !, Ho !, eller i Seamus Heaneys siste oversettelse av teksten, So.
I følge et nytt papir av Dr George Walkden er det imidlertid ikke ment å høres slik ut i det hele tatt. Det spørrende pronomenet hwæt, hevder han, er ikke ment å være en frittstående informasjon, men informerer i stedet resten av linjen - som et utropstegn som går i begynnelsen av en setning i stedet for slutten. Så som et resultat, Hwæt! Vi Gar-Dena i gear-dagum, þeod-cyninga, þrym gefrunon, hu ða æþelingas ellen fremedon! oversetter ikke til Lytt! Vi har hørt om kongenes makt, oversettes det til Hvordan vi har hørt om kongenes makt.
van gogh lege som episode
I tilfelle du bare leser Beowulf at en gang på videregående og ikke husker mye, er dette en mye større avtale enn det ser ut. Folk har skrevet mye om de første elleve linjene i dette diktet, og dette papiret flyr i utgangspunktet i møte med enhver moderne oversettelse av teksten til dags dato.
Det viser at kanskje det angelsaksiske publikummet ble bedre oppført enn vi trodde fordi det ikke sier `` Oi, hør på dette! '' Kanskje de var mer takknemlige, sa Walkden til Den uavhengige . Visst, ok, det også. Vi kommer til å fortsette med vårt mentale image som Anglos alle var en haug med kokosnøttklyngende hooligans , men hvis du vil forestille deg at de alle satt høflig og ventet på at dikt skulle starte, er det greit.
Forvirringen, antyder han, kan knyttes tilbake til en Jakob Grimm, som en gang skrev i 1837 at hwæt var et rent interjection. Man, overlater det til en av Grimm-brødrene å ødelegge alt for alle. Det var ikke nok for dere to å gjøre oss alle redde for stemødrene våre? Du må også ødelegge ting for alle våre litteraturprofessorer?
(via Uavhengig , bilde via Beowulf & Grendel)
- Du vet hvem gjør vil du få oppmerksomhet? Denne faksmaskinen
- Å lese klassisk litteratur vil gjøre deg til en mer empatisk person
- Uansett, la oss snakke om vikinger
